FJELL

DE STORE FJELLKJEDENE En fjellkjede er et resultat av at jordskorpen har foldet seg. Tre store fjellkjedefoldinger har foregått de 500 millioner siste årene. En fjellkedefolding skaper ofte jordskjelv. En fjellkjede danner også ofte vulkaner. En fjellkjede danner en grense mellom strøk med ulikt klima, dyre og plante liv og menneskelige kulturer.

ROCKY MOUNTAINS Rocky Mountains ligger i den vestlige delen av USA.

ANDESFJELLENE Andesfjellene strekker seg fra Det Karibiske hav i nord til Ildlandet i sør. I Andesfjellene ligger verdens høyestliggende sjø – Titicaca (3800 moh ). Vest for fjellkjeden regner det mye. Øst for Andesfjellene regner det lite.

ALPENE Alpene ligger som en grense mellom Middelhavslandene og Mellom Europa. Alpene har blitt presset til værs av landmasser i sør og nord. Alpene har en rekke pass og tunneler som det går an å kjøre gjennom.

HIMALAYA Himalaya har blitt presset til værs av landområdene i Sentral Asia og India. Fjellfolket i Hiamalya er buddhister.

FJELLKJEDENES UTVIKLINGSHISTORIE Mellom Mount Everest i Himalaya og Marianergropen i Stillehavet er det en høydeforskjell på 20 km. De indre kreftene i jorden danner forkastninger, søkkegroper og vulkaner. De ytre kreftene som vann og is, vind, sola og frost bryter ned fjellet. Bløte bergarter brytes hurtigere ned enn harde. Til slutt blir fjellene brudt helt ned.

RESTFJELL Restfjell er restene av et opprinnelig høytliggende fjell. De er flate med bratte sider.

FORKASTNING Forkastning får vi når en del av berggrunnen beveger seg langs en sprekk i forhold til en annen del av berggrunnen. Bevegelsen kan foregå oppover, nedover og vannrett.

VULKANER En vulkan oppstår når magma fra jordas indre strømmer opp i dagen og blir til lava. Lettflytende lava danner skjoldvulkaner. Seigtflytende lava danner kjegleformede vulkaner.

FOLDEFJELL Foldefjell dannes av sedimentbergarter.

LIVET I FJELLVERDENEN De store fjellkjedene hører til de tynnest befolkede områdene i verden. Snø og isdekket er en hindring for jordbruk og bosetting. Nedenfor snøen har planter, dyr og mennesker klart å tilpasse seg. Livet i fjellet er preget av klima, terreng og isolasjon. Temperatur og lufttrykk synker med stigende høyde.

TØFFE FORHOLD Kulde og den tynne lufta stiller store krav til kroppen. Tilgangen på mat og vann er knapp. Jordsmonnet er magert og jorda raser lett ut. Likevel har fjellfolk klart å skape store kulturer. Det er Inkafolket i Andesfjellene og lamamunkene i Tibet et klart bevis på.

MACCHU PICHU OG LHASA

Det er vanskelig å bygge gode kommunikasjoner i fjellverdenen, samtidig som fjellene fungerer som en mur mot fiender.

MENNESKENE I FJELLENE Indianerne i Andesfjellene, tibetanerne i Himalaya og sveitserne i Alpene har klart å tilpasse livet i stor høyde rent fysisk. Fjellfolkene har undersetsig kroppsbygning og et rundt ansikt som hindrer frostskader. Fjellfolk har flere røde blodlegemer i blodet slik at det blir lettere å ta opp oksygen.

FJELLDYR Fjelldyrene har varm pels og de er dyktige klatrere. En del dyr ligger i dvale om vinteren. Fjellplantene er avhengige av middeltemperaturen. Forskjellene mellom høyeste og laveste temperatur i løpet av et år kan være 80 C. Fjellfloraen har mange arter.

Plantene er lave og har læraktige blader. De kraftige røttene suger lett opp vann og holder planten solid fast i storm. Temperaturen avtar med stigende høyde. Lufttrykket avtar også med høyden. Et fjell fra topp til tå kan ha flere klimasoner.

BRUKEN AV FJELLET Tidlig fant menneskene de letteste veiene over fjellet. Fillefjellsvegen mellom Valdres og Lærdal og Sognefjellsvegen mellom Ottadalen og Indre Sogn er gamle ferdselsveger. Nå har ingeniører bygd nye veger, broer, tunneler og taubaner i fjellene.

FJELLKLATRING Briten William Cesil Slingsby erobret Store Skagastølstind i 1876. Han regnes som norsk fjellklatrings stamfar. I 1953 erobret Edmund Hillary Mount Everest.