USA SOVJETUNIONEN

USA

EN NY ROLLE I VERDEN USA var en av seierherrene etter andre verdenskrig. I 1945 hadde USA store økonomiske interesser i andre verdensdeler. USA trengte markeder til sin eksportindustri og USA trengte råvarer fra andre verdensdeler. USA var stolt av seg selv. Amerikanerne mente at andre samfunn hadde mye å lære av deres demokrati og levemåte.

USA så på seg selv som den frie verdens forsvarer. Motstanderen var Sovjet og kommunismen. Europeerne beundret USA. USAs økonomi var i sterk vekst på 1950 og 60-tallet. Dessuten var ikke USA ødelagt av krigshandlinger.

DE SVARTES KAMP De svarte i sørstatene var diskriminert. De fikk ikke gå på de samme skolene som de hvite, de fikk ikke sitte på de hvites kafeer og de fikk ikke bruke de hvites parkeringsplasser. De svarte ble også forhindret i å stemme ved valgene. Svarte som stakk seg fram ble lynsjet. Etter Koreakrigen ble det slutt på diskrimineringen av svarte soldater.

Bare bedrifter der det ikke var raseskille fikk oppdrag fra staten I 1954 falt det en dom i Høyesterett der det ble forbudt å holde rasene adskilt. De svarte skulle få oppholde seg på de samme stedene som de hvite. I mange sørstater var det store problemer med å akseptere dette.

Av og til måtte regjeringen sende soldater til sørstatene for å opprettholde ro og orden.

ET MORD I DALLAS Demokraten John F. Kennedy ble valgt til amerikansk president i 1960. Han var da 43 år gammel. Kennedy ble stilt overfor store utfordringer – Berlinmuren og Cubakrisen. Han stod også overfor store rasemotsetninger. I 1963 hadde forholdet til Sovjet blitt noe bedre.

22. november 1963 ble John F. Kennedy skutt av Lee Harvey Oswald i Dallas.

OPPTØYER OG MOTSETNINGER Det ble vanskelige år i USA etter Kennedys død. USA viklet seg inn i en blodig krig i Vietnam. På slutten av 1960-årene oppstod det voldsomme raseopptøyer i amerikanske storbyer.

NIXON OG WATERGATE I 1968 ble republikaneren Richard Nixon valgt til president i USA. Han ble gjenvalgt i 1972. I juni 1972 ble fem mann arrestert under et innbrudd i Watergatebygningen i Washington. I Watergatebygningen lå hovedkvarteret til demokratene. Med seg hadde de avlyttingsutstyr.

Det skulle vise seg at Nixons nærmeste menn var innblandet i innbruddet. Nixon prøvde å hindre etterforskningen med alle midler. I 1974 måtte Richard Nixon trekke seg som president.

UTENLANDSGJELD OG KLASSEFORSKJELLER I løpet av 1970 og 80 møtte amerikansk industri stor motstand fra Europa og Japan. Arbeidsledigheten steg. I 1981 ble republikaneren Ronald Reagan president. Han startet en gigantisk opprusting. Reagan senket skattene. Staten måtte låne penger for å drive virksomheten. Dette førte til stor gjeld i utlandet.

Reagan mente at folk skulle klare seg selv. Trygder ble skåret ned. Skolene forfalt. Sinnsykehusene ble stengt og pasientene ble sluppet ut på gata. Antallet hjemløse økte sterkt. Klasseforskjellene ble større.

USA I DAG I dag ( 1999 )er USA verdens sterkeste makt. USA har verdens største hær. Amerikanske produkter selger godt. Utenlandsgjelden er ikke stor. Amerikansk kultur er populær – film, tv, musikk, moter osv. Forholdene mellom rasene har blitt bedre.

Folk fra hele verden reiser til USA for å bosette seg i landet. Men det er store slumområder i amerikanske storbyer og det er høy kriminalitet.

SOVJETUNIONEN

JOSEF STALINS SISTE ÅR Årene etter andre verdenskrig ble harde i Sovjet. 20 millioner sovjetere var blitt drept og de vestlige delene av landet var blitt ødelagt. Store summer ble brukt på å bygge opp landet igjen. Enorme summer ble brukt på forsvaret. Stalin var redd for USA og Europa.

Stalin holdt landet i et jerngrep. Mange ble arrestert og skutt fordi Stalin mistenkte dem for å motarbeide ham. I 1953 døde Stalin – 73 år gammel.

NIKITA KHRUSJTSJOV Nikita Khrustjtsjov etterfulgte Stalin som lederen i Sovjet. Forholdene i Sovjet ble bedre. Millioner av politiske fanger ble sluppet fri. Forfattere og journalister kunne skrive det de ville. Sovjet var fortsatt et diktatur. Opprøret i Ungarn ble slått hardt ned på i 1956.

Sovjeterne fikk det materielt bedre, men langt fra så bra som folk i vesten hadde det. I 1964 ble Khrustjtsjov styrtet av sine næreste medarbeidere. Forholdene i Sovjet ble igjen tøffere.

Leonid Bresnjev satt med makten i Sovjetunionen helt fram til 1982. Juri Andropov satt bare i to år før han døde. Andropov ble etterfulgt av Konstantin Tsjernenko. Han satt bare ved makten i ett år. Sovjet hadde store problemer. Krigen i Afghanistan krevde mange menneskeliv.

ØKONOMISK KRISE OG SOSIALE PROBLEMER. I Sovjet var det vanskelig å skaffe nok varer til befolkningen. Det økonomiske systemet i Sovjet ble kalt for planøkonomi. Staten eide alle fabrikkene og privatpersoner fikk ikke drive bedrifter. Det var staten som bestemte hva som skulle lages og hvor mye. Det ble mangel på det folk ville ha og det ble laget mye av det folk ikke ville ha.

Det var ingen konkurranse. Derfor var det liten interesse i å lage varene bedre og billigere. De sosiale forholdene var dårlige. Naturødeleggelsene var store. Levealderen sank. Folk var deprimerte – ingen tro på framtiden. Alkoholisme var et enormt problem.

MOTSETNINGEN MELLOM FOLKEGRUPPER. Sovjet bestod av 15 republikker. Republikkene bestod av ulike folkeslag med ulike språk og religioner. Ofte oppstod det konflikter mellom folkeslagene. Konflikter som sovjetstyret prøvde å dysse ned.

GORBATSJOV I 1985 kom Gorbatsjov til makten. Han innførte åpenhet ( glasnost ) Folk kunne si og skrive det de ville. Han innførte også omforming ( perestroika ). Folk kunne nå starte private bedrifter. De statlige bedriftene skulle nå få bestemme hva de selv skulle lage. Gorbatsjov økte vodkaprisene sterkt – upopulært.

VANSKER Gorbatsjov mente at Sovjets problemer kunne løses. Folk flest merket ikke noe til de økonomiske reformene. Folk fikk det faktiske verre. Misnøyen rettet seg mot Gorbatsjov. Streiker og uroligheter bredte om seg. Det brøt ut konflikter mellom folkegrupper.

I 1990 ble kommunistpartiets særstilling opphevet. Nå kunne man etablere andre partier. Sovjet var i ferd med å utvikle seg til et demokrati. Sovjetunionen var i oppløsning.

KUPPFORSØK En folk kommunister anså kommunismen for å være i fare. Folk fra hæren arresterte Gorbatsjov. Militære styrker marsjerte mot Moskva. Folk strømmet ut i gatene for å hindre kuppet. Soldatene nekte å skyte. Boris Jeltsin ledet demonstrantene. Jeltsin ble nye president i Russland.

OPPLØSNINGEN Ved juletider i 1991 hadde Sovjetunionen bli delt opp i 15 selvstendige stater. Russland og Ukraina ble de to største landene.